Tiden rekker ikke til, eller?

Djiiis, tiden går så altfor fort!
Har rett og slett ikke hatt tid til å blogge før nå. Ikke har jeg hatt tid til å lage kort heller, eller har ikke hatt lyst eller humør til det :b
1.august begynte jeg å jobbe igjen, endelig! Er så utrolig godt å få fylt dagene med noe som gir meg glede, ettersom at de siste 2årene har vært ganske tunge, triste og gråe.
Har begynte å jobbe hos Panduro Skaperglede (gjennom nav), å jeg har stor kost meg fra dag EN! Kollegaene har tatt meg i mot med åpne armer, å det er så godt å få vist hva jeg er god for, og at det er noen som er villig til å gi meg en sjanse til å vise det.
Jeg har hatt litt tyngre perioder, men ikke værre enn at det har gått over like fort som de kom :)

Etter flere år med nedturer og motgang, har jeg endelig greid å komme meg på beina igjen. Er ikke lett å møte en verden full av fordommer og krav, når man føler seg liten og sårbar.
Har vært så langt nede at jeg vurderte flere ganger på å avslutte livet.
Men jeg har vært for redd, hva ville skje med mamma og pappa ommueg valgte den utveien? Hva ville skje med lillebroren min?
Og kjæresten/samboeren min?
Jeg hadde ikke hjerte til å såre de på den måten, eller forlate de på den måten.
Selvom jeg hadde planen klar på hvordan dette skulle skje, men jeg var for redd.
Jeg ville ikke forlate de menneskene jeg elsket over alt på jord!
Det har vært utrolig tøft, men jeg har hatt en samboer som har stått ved siden min hele tiden, han har vært der når jeg har trengt ham, han har gitt meg de beste klemmene når jeg har trengt trygghet. Jeg er så enormt takknemlig for støtten han har vist meg! <3
Jeg elsker deg Christian!

Først nå etter flere år med angst og depresjon, har jeg fått diagnoser som jeg kan forholde meg til, og som gir meg en forklaring på hvorfor jeg er som jeg er. Og medisin som gjør at jeg kan fungere så og si normalt.

Det var dagens runde med alvorsprat :)


Kommer tilbake senere!